Hei igjen. På min reise her i India har jeg fått litt erfaring med Ayurveda og Ayurvedisk detox (rense) prosess som kalles Panchakarma.
Etter mitt opphold i Arunachala i første halvdel av februar dro jeg til Mysore der jeg tilbringte 15 dager på et Ayurvedisk behandlingssenter der jeg gjorde den ayurvediske rense prosessen Panchakarma. Jeg hadde mer eller mindre ingen kunnskap eller erfaring med Ayurveda og slik behandling fra tidligere, men hadde fått dette anbefalt. Først jeg gjorde etter ankomst var å møte legen som undersøkte meg slik ayurvediske leger gjerne gjør med å kjenne på pulsen, se på tungen og muligens øynene, og evt andre ting de observerer som jeg ikke vet om. Etter dette, noe som ikke tar lange stunden kan de ofte trekke en god del konklusjoner om ens generelle helsetilstand. Og kan ofte fortelle mye om deg som gjerne kan stemme overraskende godt. Ofte vil legen også spørre ulike konkret spørmål om hvordan man selv opplever kroppens tilstand på ulike måter. Ut fra dette vil legen ha dannet seg et bilde av hvilken eller hvilke 'doshas' som er personens naturlige legning. Og hvilke doshas der personen har en ubalanse. Det er tre doshas: kapha, pitta og vata. Selv hadde jeg ikke greie på hva dosha er og har måttet sette meg littegrann inn i filosofien. Ulike mennesketyper er naturlig mer anlagt enten kapha, vata eller pitta. Ayurveda sier at alle mennesker skal ha en naturlig balanse av de fem elementer : luft, ild, vann, jord og ether. (Disse fem elementene er forøvrig sentrale også i kinesisk medisinsk tankegang) Doshaene sier noe om balansen mellom disse elementene. Hvis det er en ubalanse skaper det gjerne sykdoms symptomer. Jeg har laget en egen liten blog som kort beskriver Ayurveda her, og en som kort beskriver Panchakarma her! Når derfor legen hadde funnet ut hva hvilke doshas som var min naturlige legning og hvilke jeg hadde ubalanse sier deres kunnskaper mye om meg og hvilken behandling som vil skape balanse i doshaene igjen. Ok, tilbake til min erfaring med Panchakarma : Vi fikk ca tre behandlinger daglig. Jeg hadde fått høre at vi skulle på mye deilig massasje som en del av behandlingen. Jeg erfarte fort at ayurvedisk massasje var annerledes en den massasje jeg var vant med fra vesten. Fra vesten var jeg vant med at terapeuten typisk ville gå varsomt men dypt inn i muskulaturen, og at jeg kunne hvile dypt inn i behandlingen og kjenne at dype spenninger i muskulaturen kunne løses opp. Terapeuten kunne gjerne være i et samspill med muskulaturen som han/hun jobbet med å frigjøre, og kunne også i etterkant si mye om hvor i kroppen spenninger satt. I de ayurvediske behandlinger jeg nå fikk, var terapeutene i allefall på dette stedet i Mysore, ganske unge, og behandlingen opplevdes ikke alltid som utført med varsomhet og stort nærvær. Det var tydelig at det var et spesifikt behandlings program de gikk gjennom, og mange av behandlingene handlet mer om å massere medisinert olje eller andre ris og urte kurer inn i kroppen, enn nødvendigvis å frigjøre muskel spenninger direkte på samme måte som i vesten. I begynnelsen var jeg litt skuffet da jeg ikke opplevde et slik behag eller umiddelbar frigjøring av spenninger ved behandlingene jeg hadde håpet på. Men jeg forstod etterhvert at konseptet her var annerledes. Etter en dag eller to begynnte jeg å få medisinert ghee (renset smør), som jeg drakk hver morgen, og måtte nå kun spise en risblanding gjennom dagen. Dette i fem dager. Ghee skulle myke opp kanalene for lettere å frigjøre giftstoffer. Dagene gikk med til å gå fra den ene behandlingen til den andre, samt lett yoga praksis to ganger pr dag. Kroppen ble litt følsom og man måtte passe på ikke å fryse, selv om det var varmt klima, jeg måtte gå med bomull i ørene. Ghee behandlingen vil hjelpe til å føre giftstoffer ut i tarmsystemet. Etter disse fem dagene fikk jeg en urte kur som førte til umiddelbar diaré, som skyllet giftstoffer ut av kroppen... Det føltes heldigvis ikke altfor ukomfortabelt, og etter noen runder var det over. Gjennom hele behandlingsoppholdet fikk jeg ulike behandlinger hver dag som kunne være massasje men også rennende lunken olje over pannen... Som skulle hjelpe å frigjøre mental stress... Ganske behagelig egentlig. Olje i kar ulike steder på kroppen som feks navlen. Øynene badet i ghee, for å frigjøre stress fra øynene. Siste delen av panchakarma fikk jeg klyster med medisinert olje. Litt rart og uvant, men en vanlig og viktig del av en lengre panchakarma utrensing. Noen dager av behandlings programmet kunne jeg være litt slapp, men dette er også noe jeg har opplevd siste to årene uavhengig av behandlingen. Siste to årene har jeg opplevd forholdsvis hyppige forkjølelses symptomer og flere mange uker lange forkjølelser. I tillegg har jeg opplevd at energinivået har vært ustabilt og til tider nede i den grad at det i disse tilfellene har minnet om symptomer på kronisk utmattelse. Men det har heldigvis ikke vært konstant. I tillegg har jeg blitt fort sliten av mentalt fokus og anstrengelse som å jobbe konsertert på PCen feks. Å få balansert energinivå og imunforsvaret var noe jeg håpet at behandlingen skulle hjelpe til med. Nå er det sikra halvannen måned siden jeg avsluttet Panchakarma behandlingen. Og jeg opplever særlig at det er lettere å konsentrere meg om mentalt arbeid uten å bli så fort sliten. I hvilken grad generelt energinivå stabiliserer seg synes jeg fortsatt er litt vanskelig eller tidlig å si. Den totale konklusjonen av panchakarma behandlingen er at jeg opplever det har gjort meg godt. Jeg utforsket Ayurveda videre i etterkant, med å besøke to ulike Ayurvediske leger i Rishikesh. Som jeg begge likte godt. Og jeg har fått fine råd, og synes tankegangen og behandlingsopplegget i Ayurveda virker helhetlig på en fin måte. Jeg har fått råd både om pusteøvelser, meditasjonsøvelser, diett råd, råd om døgnvaner, og Ayurvedisk medisiner som skal taes i tre måneder. Jeg har laget en egen liten blog som kort beskriver Ayurveda her, og en som kort beskriver Panchakarma her! Beste hilsen Parabhakti
0 Comments
Panchakarma - ayurvedisk detox
Kort fortalt : Konseptet med Ayurveda Panchakarma kan forstås som den prosessen der kroppen blir behandlet for å eliminere giftige elementer. Litt utdypning : Sykdommer oppstår når toksiner blir akkumulert i kroppen og tetter de ulike transport kanalene. Usunt kosthold, livsstil, stress, endringer i miljøet etc fører til opphopning av giftstoffer i kroppen. Disse akkumulerte giftstoffer må bli utvist for å holde kroppen sunn. Gjennom panchakarma terapi blir disse giftige stoffene fjernet for å normalisere den fysiologiske prosessen. Derfor kalles panchakarma terapi avgiftning terapi. Prosessen inneholder tre trinn: Purvakarma - Forberedelser som må gjøres før utrensing. Pradhanakarma - Den viktigste avgiftende prosessen Pashchat karma - Rehabilitering av kosthold og livsstil etter avrusning prosessen. - Purvakarma: Disse trinnene er vedtatt for å myke opp kanalene og giftstoffer, slik at giftstoffer kan bli løsrevet og fjernet lett under hovedavgift prosessen. Kroppen bli oljet internt og eksternt med medisinert olje eller ghee. Denne prosessen kalles "Snehana". Det indre oljingen utføres ved administrering av små mengder av medisinert olje eller ghee internt. Pasienten må spise flytende mat eller lett mat på dagen før intern oljing. Etter inntak av medisinert olje eller ghee vil pasienten oppfordres til å nippe varmt vann ofte. Når medisinert olje eller ghee er helt fordøyd, vil pasienten rådes til å konsumere lett mat. Ekstern oljing er gjort etter ferdigstillelse av interne oljing. Hele kroppen eller kroppsdelen blir massert med medisinert olje. Ulike behandlinger finnes for å massere oljen på kroppen på ulike måter. Snart etter oljemassasjen vil kroppen eller kroppsdelen utsettes for varme gjennom dampbad eller andre oppvarmingsmetoder i henhold til legens valg. Denne prosessen med å utsette kroppen for å varme kalles swedana eller svette. Både Snehana og swedana bidra til å myke opp kanaler og giftstoffer. Eliminering av giftstoffer blir lett når kanalene er myke og giftstoffer er løse. - Pradhana Karma:. Dette er den viktigste avgiftende prosess. Myknede giftstoffer blir utvist fra kroppen ved fem metoder, som har gitt navnet til prosessen. "Panchakarma" (Pancha = 5, Karma = prosessen). De fem metodene er: Vamana (gjennom Brekningsterapi), Virechana (Utrensing gjennom urte inntak som skyller ut tarmen, diaré ), Niruha basthi Basthi (klyster med urtemiks), Anuvasana basthi (klyster med medisinert olje) Nasya (nesedråper) Raktamokshana (Blood utleie). Lege kan velge hvilken som helst av disse avgiftende metoder i henhold til sykdom og forekomst av doshas. - Paschat Karma: En streng diett og livsstil prosedyre må følges gjennom hele Panchakarma behandling. De rehabiliterende prosedyrer for å bringe tilbake kostholdet og livsstilen til vanlig regnes som "paschat Karma". I denne fasen bringes fordøyelsen strømmen tilbake til normaltilstanden. Legemidler administreres å vitalisere kroppen eller for å behandle sykdommen. I løpet av panchakarma behandling må følgende regler følges nøye. Man må bare bruke varmt vann å drikke, bade og til andre aktiviteter. Sove på dagtid er kontraindisert. Eksponering for ekstreme temperaturer eller værforhold har unngås. å holde seg våken om natten er ikke tilrådelig Mat som forårsaker dårlig fordøyelse kan ikke brukes. Trening og psykisk stress har unngås. Fordelene ved Panchakarma er som følger Toksiner blir eliminert fra kroppen. doshas blir Balansert. Stress blir redusert og kroppen blir avslappet. bremser aldringsprosessen og øker levetiden. øker glød og glans i huden. Øker kroppens immunitet og kroppens energinivå. Forbedrer styrke, energi, vitalitet og mental klarhet Kort beskrevet om Panchakarma, etter beste evne av Parabhakti Ragnar Groen Ayurveda er et sanskrit ord som betyr vitenskapen om livet. Ayurveda er Indias urgamle helsevitenskap med røtter mer enn 7000 år tilbake i tiden. Inderne liker å si at Hippokrates nok var legevitenskapens far, men Charaka, som er en av hovedskribentene i Ayurveda, var legevitenskapens bestefar. Både gresk og arabisk medisin, som har påvirket skolemedisinen i dens barndom, er kraftig influert av Ayurveda. I de senere år har Ayurveda fått en oppblomstring både i India og i vesten. Mange land har anerkjent Ayurveda som et naturmedisinsk helsesystem.
Helsekonsept Ayurveda er et helhetlig helsesystem med hovedvekten på forebygging. Følelsesmessige og mentale ubalanser anses for å være av stor viktighet i utviklingen av sykdommer. Helt sentralt i Ayurveda er at kropp, sinn og følelser er nært knyttet sammen, slik at man opererer med en samlet psykofysiologi. I kartleggingen av dette benytter man seg bl.a. av tre grunnleggende prinsipper som anses for å være basis for alle funksjoner i både natur og i den menneskelige psykofysiologi. På sanskrit kalles disse prinsippene doshas og benevnes henholdsvis vata, pitta og kapha. Doshaene sier noe om balansen mellom de fem elementer : luft, ild, vann, jord og ether. (Disse fem elementene er forøvrig sentrale også i kinesisk medisinsk tankegang). I kroppen vår vil elementet ild ha sammhenheng med fordoyelses ilden, luft vil ha sammenheng med pust bl.a. vann vil ha sammenheng med vesker i kroppen, jord sammenheng med skjelett etc., I sinnet og i foelelsene er vil elementenes balanse eller ubalanse reflekteres. Derfor naar man gjennskaper balanse mellom elementene virker dette baade paa kroppen fysisk og paa sinnet og paa det emosjonelle. Vi er alle født med et grunnleggende og individuelt forhold mellom disse tre doshaene som skal sikre det optimale samspillet mellom kropp og sinn. Doshaene har både et kvantitativt og et kvalitativt aspekt og avvikelser fra det balanserte forholdet, oftest pga. øking av en eller flere av doshaene, som vil medføre en eller annen form for symptomer. Definisjonen på god helse i henhold til Ayurveda "Når en person har balansert doshaer, balansert fordøyelses ild, balansert kroppsvev, og når elimineringsprosessene fungerer normalt. Når sanser, sinn og selvet er fylt med lykksalighet. En slik person kan defineres som et friskt menneske." Ayurveda helsesystem inneholder konkrete anbefalinger for kosthold, livsstil og relaterte urteblandinger. Det er en naturlig steg-for-steg prosess som bidrar til å gjenopprette balanse og skape helse. Perfekt helse oppleves når sinn, kropp og følelser er i fullstendig harmoni. Groft og kort oppsumert om Ayurveda etter beste evne av Parabhakti Ragnar Groen Nå vil jeg fortelle om mine opplevelser i Tiruvannamalay, populært kalt Tiru, ved det hellige fjellet Arunachala. Jeg hadde ti dager ved dette herlige stedet, som kan anbefales for alle som er glad i meditasjon med mer. Dette stedet ligger sør i India, og har derfor et riktig varmt klima, det er i tillegg litt fuktig. De mest populære månedene å besøke dette stedet er derfor desember – februar. Stedet er ladet med en spirituell atmosfære, slik opplever i alle fall jeg det. Og mange spirituelt søkende mennesker er og tiltrukket til stedet av nettopp den grunn. Det gjør at finnes en menge forskjellige tilbud. En hel rekke med ulike mennesker holder Satsang (som betyr møte i sannhet), og er da en type spirituell lærere. Et slikt Satsang møte få gjerne den rette kvaliteten når den som holder møtet hviler i stillhet, sannhet, kjærlighet, frihet og enhet. (Med enhet menes at alt hører til og er del av en stor enhet, altså vi er ikke adskilt fra verden rundt oss, men vi er en del av den, og den er en del av oss.) Av alle Satsang lærerne i Tiru vil jeg tro noen virkelig hviler enhet, i denne realiseringen og erfaringen, og i forskjellig grad. Mens andre igjen har deler av sinnets ego tendenser igjen som kan spille seg ut på ulike måter, men da alle elever også er på forskjellige plasser i seg selv har også disse lærerne en rolle som kan være nyttig. Og man kan jo ha fine ting å dele selv om man har noen ego tendenser igjen også. Til venstre: utsikt over Shiva tempelet i Turuvannamalay, tatt fra Arunachala. En kveld tilbød restauranten jeg var på en stor buffet søndag kveld, som jeg spiste av, jeg forsynte meg ivrig av alle de indiske rettene som jeg var nysgjerrig på å smake. I starten var det riktig tilfredstillende og godt, men etter å ha spist mye og mikset mye, så ble det nesten litt mye av det gode. Slik opplevde jeg det med alle tilbudene om Satsang og spirituelle møter etc i Tiruvannamalay, det kunne være lurt ikke å kaste seg over alt for mange ting samtidig, det ville kunne skape fordøyelsesbesvær. Å fordøye for mange ulike læreres læren samtidig ville ikke lenger smake like godt. For meg var en viktig del av i være i Tiru å bli kjent med Community'et, menneskene der, få nye venner, og også dele av meg selv. Jeg spilte Hamonium og sang ved flere anledninger sammen med andre musikere også for andre. Fikk oppleve å spille sammen med både Bansoori (Indisk fløyte), tabla (indiske trommer) og Gitar, det var riktig fint og utvidende opplevelse. Opplevde at stemningen på stedet bringte frem det å dele av meg selv. En annen liten ting jeg hadde en liten refleksjon rundt er sadhu'ene her i India. India har en gammel tradisjon i forhold til at man kan forsake det å føre et vanlig liv, for heller å vie seg til en åndelig søken. Man vil da typisk bli en sadhu og kle seg i oransje klær. Inderne har innebygget respekt for sadhuene, det ligger i kulturen. Tradisjonelt sett, og kanskje ideelt sett, og kanskje dette er mer levende på landsbygda at det vil være en utveksling mellom en sadhu og landsbybefolkningen. Sadhu'en for mat og kanskje også losji (særlig på landsbygda) og tilgjengelg underviser han, synger åndelig inspirerte sanger og er med på å skape en åndelig atmosfære som landsbyborgene setter pris på. I byene så er det dessverre flere som egentlig mer kan kalles tiggere som kler som opp som sadhuer, de tenker vel og opplever at da får man lettere respekt og mat. Men dessverre så vil denne typen sadhuer ikke ære den opprinnelige intensjonen på å bli sadhu på en optimal måte. For eksempel utenfor Ramana Ashramen så kunne det stå nesten en kø av sadhu tigere å tigge om penger når man kom ut av ashramen... I gatene i nærheten var det også mange av dem. Kanskje har de hatt vanskelige liv, og endt opp slik, de sover gjerne på gaten... Men det mangler nok litt tæl i noen av dem... en Inder jeg traff hadde tilbudt en av dem en type passende jobb, men det var ikke interessant. På baksiden av Arunchala fjellet er det stille og fredelig, bare natur. Jeg kom til et fint tjern da jeg var på tur, her holdt det til mange mer «ordentlige» sadhu'er. De satt gjerne i hulene (som det er mange av på Arunachala fjellet, mange er mer ukjent og gjemt) og mediterte, og kom ofte på dagtid og badet i dette kjernet. Disse var ikke tiggere som skulle ha noe fra èn, men noen som søkte dybde i seg selv. Til venstre: bilde av tjernet der sadhu'ene var. Ramana Maharshi var en stor og viktig spirituell lærer i India første halvdel av 19. hundre tallet. Han hadde en transformerende opplevelse da han var 16 år, historien kan leses i egen blog her. Kort tid etter denne opplevelsen, flyttet Ramana til det store Shiva tempelet i Tiruvannamalay, og senere flytte han til «Om hulen» der han mediterte i 17 år i. Ramana har vært med på å skape mye av atmosfæren som man kan oppleve i Tiru i dag. I tillegg sies det at fjellet Arunachala er et Shiva fjell, og har et eget nærvær ved seg, noe jeg egentlig kunne merke, blandt annet da jeg var på tur både rundt fjellet og på fjellet og eller var i nærheten der eller i hulene. Da jeg satt i Om hulen og mediterte kunne jeg føle stillheten satt i veggene. Det gjorde den også i Ashramen der Ramana hadde holdt til, selv om det var mange mennesker der, ruvet stillheten når man tok oppmerksomheten innover. Ramana hadde en veldig direkte læren i forhold til å bli kjent med hvem man er, og spørmålet «Hvem er jeg» treffer hans læren godt. Nedenfor er jeg utenfor Om Cave, eller Virupaksha Cave Hei igjen godtfolk, venner og familie! Siste ca ti dagene ble spendt i Rishikesh som jeg allerede fortalte noe om i forrige brev. Rishikesh er en by med masse tilbud rundt yoga og auyrvedisk behandling med mer, her tilbyr mange skoler yoga lærer utdanning hver måned for eksempel. Byen som ligger ved foten av himalaya har nok og kanskje i noen grad er fortsatt et sted der sadhu'er og yogi'er som ellers holder til i ulike himalaya områder kommer ned og bor over vinteren. Jeg var med på et program som min Kriya Yoga lærer holdt. Mange fine meditasjoner og kriya yoga program i den fine Kriya Yoga Ashramen. Swami Shankarananda Giri som han heter gjorde også mange ritualer som de virker å være opptatt av her i India. Ulike former for Puja eller Arati (mantra sang seremoni) er vanlig hver dag, og på kvelden flere steder i solnedgang ved Ganges. Mens jeg var i Rishikesh var det visstnok to «auspicious», hellige astrologiske tidspunkter, for bad i Ganges, da dro hele gjengen for å bade. Den ene gangen hadde vi først en slags type puja som varte i ca 4 timer... Etter den lange Puja'en og badet skulle vi spise, vi hadde nemlig med et helt kjøkken på turen og det ble laget masse mat. En lang rekke med oransje-kledde «sadhu'er» satte seg etterhvert opp på en lang rekke, da de så det ble laget mat. De ble så servert først og fikk seg et deilig gratis måltid som sikkert riktig ble satt pris på. Det var ganske kaldt generelt i Rishikesh mens jeg var der, men på dagtid da jeg badet ikke så kalt. Men brukte ellers særlig morgen og kveld boblejakke, stilongs, lue og votter... Har ellers hatt en lyst til å utforske huler der sadhu'er har sittet og meditert for å meditere der og kjenne på stemningen med det! :) Rakk kun å besøke en så langt. Muni baba's hule, en sadhu som lever naken året rundt i all slags vær, men han traff jeg ikke... Etter å ha sittet en stund å meditert i hulen, noe som var riktig fint, kom tempel ansvarlige løpende og ropte; «come come quick, elephant is coming...» Det hastet visst veldig... Han mente at elefantene kom snart, ettersom kvelden nærmet seg. Det er nemlig mange ville elefanter i områdene rundt Rishikesh, og som visstnok kan være farlig, i allefall om de føler seg truet... Etter at personen hadde mast noe veldig og selv gått nedover til Rishikesh og jeg fikk fred igjen gikk jeg tilbake og satt i hulen litt til. Jeg tar ikke alltid det inderne sier helt seriøst..., etterpå kom han tilbake, og da han forstod meg så var han mer avslappet og vi pratet litt. :) Det var nok ikke en slik veldig fare på fære med elefantene likevel. I går hadde jeg en lang dag med reising. Reiste fra Rishikesh ned til Tiruvannamlay der jeg er nå. Tiruvannamalay ligger i den sørlige delen av India, tok flyet ned til Chennay og så 4-5 timer's taxi hit. Vært litt trøtt etter reising men kommer seg nå. Var tidligere i dag på Sri Ramana's Ashram. Der var det en riktig god atmosfære og jeg kommer nok til å tilbringe tid der hver dag. På samme måten som jeg opplever atmosfæren jeg er i på retreat i Spania, der jeg har vært så mye de siste årene, som veldig god og som en hjelp til meditasjon, slik er det også i Ashram'en til Ramana Maharshi (som jeg kanskje forteller noe mer om senere). Her er også det hellig fjellet Arunashala. Jeg har reist ned hit med en venn fra meditasjonsmiljøet i Spania, Arista, koselig med selskap. Her i sør India er det riktig varmt, et helt annet klima en jeg kom fra, noen og tretti grader på dagtid..., litt overgang til å begynne med... En ting jeg fikk kjenne litt på i Rishikesh er hvem jeg er i møte med en annen kultur og med andre ritualer enn jeg er vant med. Opplever at det er fint å være åpen for å erfare nye ting, kunne se ting på nye måter. Samtidig er det også viktig å være sann til hva som kjennes riktig i en selv, hva man vil være med på og ikke. Jeg opplever at vi alle har tilgang til sannhet i oss selv, ved å lytte innover kan vi kjenne hva som er sant i en gitt situasjon, slik er sannheten egentlig helt enkel. Noen ganger kan vi la gamle ideèr og vaner, om feks hva man burde gjøre eller ikke, komplisere den enkle sannheten. Det er også en sannhet som vi har tilgang til som er den store sannheten, kan vi si, som vi kan si er som et stort felt som alt kommer far og trekkes tilbake til. Dette feltet kan også beskrives eller oppleves som Stillheten eller Kjærligheten, som er bortenfor tid og rom. Jeg lar det være med dette for dette brev. Ønsker om alt godt til alle! Fred! Om Shanti! Her kommer første reisebrev fra India!
Startet med to netter i Delhi, fikk meg noen deilige smakfulle indiske måltider og bodde i Main Basar området. Alltid et skifte å komme til India fra vår vanlige vestlige verden. Trafikken og gatelivet for eksempel er ganske annerledes en vi er vant til. Her er det tuting og alle slags anretninger på veien samtidig; biler, trucker, traktorer, kuer, hester, kameler, hunder, apekatter, autorikshaw, motorsykler, sykler, sykkeltaxi, kue-sleder, mennesker som krysser veien med mer. Man kjører ikke i en egen fil, men alt i en egen flyt, litt som en fiskestim, non litt raskere noen litt tregere, ulike hindringer å flyte rundt etc. Ofte tar det et par dager å assimilere denne forskjellige måten ting fungerer på... Det handler mye om å hvile i den flyten som er, kan du si. Da jeg skulle reise videre til Rishikesh og kom til flyplassen klokken ett for å ta mitt fly som skulle fly klokken tre viste det seg at det var «re-scheduled» til klokken elleve, og hadde reist for to timer siden... slik er det i India... Måtta da ta taxi til Rishikesh i stedet... Er nå i Kriya Yoga Ashramet her i Rishikesh og lever Ashram liv. Her starter dagene 05.30 med Arati (mantra sang seremoni) etterfulgt av meditasjon. Frokost klokken 08. Foredrag/meditasjon klokken 11. Lunsj kl 12.30. Foredrag klokken 15. Aratri og meditasjon klokken 18, så middag klokken 20 før en legger seg. Noen dager drar vi på utflukter slik som i går da vi dro til et tempel, Kundjam Himalayan temple, ca halvannen time herfra, opp på en fjelltopp. Det er en rik tradisjon i India rundt det spirituelle, det er også mange typer sermonielle ting de gjør, som å synge arati som tidligere nevnt (eller puja) og for eksempel å besøke templer. Da vi besøkte tempelet fikk vi velsignelse av tempel ansvarlige, han synger noen mantra strofer av ulike slag og gir oss «Telak» (tror jeg det heter...) som er merke vi får i pannen. Hvor dyp en slik velsignelse er kan sikkert være vanskelig å vite. Men det er en del av tradisjonen og kulturen her og prøver å være åpen til sinns for å erfare ulike ting jeg opplever her. På gaten her i Rishikesh er det blant annet en som har dresset seg opp som Hanuman, (en av de Hinduistiske gudommelige skikkelsene, Hanuman er guden av hengivenhet), denne personen er helt rød (som Hanuman er) også i huden, han vil så Svært Gjerne, gi alle turister han møte merke i pannen og velsignelse og ber så om 100 rupee, som i den sammenheng må sies å være noe mye... Det virker ikke uvanlig at noen her til tider prøver å tjene penger på for eksempel å gi velsignelse. Må ellers si at jeg tross alt liker den kollektive atmosfæren her i India, som jeg føler støtter oppunder det å meditere og søke det spirituelle. Det er nok på et vis mindre materielt fokus her i India, og man er generelt mer «easy going» tar lett på livet og livets utfoldelse på et vis. I allefall har jeg opplevd det lett å finne motivasjon til meditasjon her nede så langt. Man blir stadig møtt med folk som henvender seg til èn her i India, når man går på gaten etc, ofte så blir hvordan man møter dette et speilbilde eller tydeliggjør hvordan man har det inni seg. Så lenge jeg er fredfull innvendig så oppleves ikke alle henvendelser forstyrrende, det blir bare en del av flyten. Her i Rishikesh kommer Ganges flytende ut fra Himalaya fjellene. Det er liksom en egen stemning med Ganges, jeg kan forstå at Inderne opplever det som en hellig elv. Bare å se på Ganges og være nær Ganges er meditasjon i seg selv. Vel tror jeg avslutter der med reiseskildring for dette brev! :) Ønsker alt godt til alle. Må dere ta godt vare på dere selv og gjøre gode ting for dere selv og andre. Til dere som mediterer ønsker jeg gode meditasjoner, må stillheten være med dere, og må dere være i stillheten! Om Shanti! (Som man gjerne sier her nede! Ønske om fred til alt og alle!) Parabhakti eller Ragnar (Hva man nå kjenner meg som.) |
Parabhakti's blog!
Archives
March 2018
Categories |