Nå vil jeg fortelle om mine opplevelser i Tiruvannamalay, populært kalt Tiru, ved det hellige fjellet Arunachala.
Jeg hadde ti dager ved dette herlige stedet, som kan anbefales for alle som er glad i meditasjon med mer. Dette stedet ligger sør i India, og har derfor et riktig varmt klima, det er i tillegg litt fuktig. De mest populære månedene å besøke dette stedet er derfor desember – februar. Stedet er ladet med en spirituell atmosfære, slik opplever i alle fall jeg det. Og mange spirituelt søkende mennesker er og tiltrukket til stedet av nettopp den grunn. Det gjør at finnes en menge forskjellige tilbud. En hel rekke med ulike mennesker holder Satsang (som betyr møte i sannhet), og er da en type spirituell lærere. Et slikt Satsang møte få gjerne den rette kvaliteten når den som holder møtet hviler i stillhet, sannhet, kjærlighet, frihet og enhet. (Med enhet menes at alt hører til og er del av en stor enhet, altså vi er ikke adskilt fra verden rundt oss, men vi er en del av den, og den er en del av oss.) Av alle Satsang lærerne i Tiru vil jeg tro noen virkelig hviler enhet, i denne realiseringen og erfaringen, og i forskjellig grad. Mens andre igjen har deler av sinnets ego tendenser igjen som kan spille seg ut på ulike måter, men da alle elever også er på forskjellige plasser i seg selv har også disse lærerne en rolle som kan være nyttig. Og man kan jo ha fine ting å dele selv om man har noen ego tendenser igjen også.

Til venstre: utsikt over Shiva tempelet i Turuvannamalay, tatt fra Arunachala.
​
En kveld tilbød restauranten jeg var på en stor buffet søndag kveld, som jeg spiste av, jeg forsynte meg ivrig av alle de indiske rettene som jeg var nysgjerrig på å smake. I starten var det riktig tilfredstillende og godt, men etter å ha spist mye og mikset mye, så ble det nesten litt mye av det gode. Slik opplevde jeg det med alle tilbudene om Satsang og spirituelle møter etc i Tiruvannamalay, det kunne være lurt ikke å kaste seg over alt for mange ting samtidig, det ville kunne skape fordøyelsesbesvær. Å fordøye for mange ulike læreres læren samtidig ville ikke lenger smake like godt.
For meg var en viktig del av i være i Tiru å bli kjent med Community'et, menneskene der, få nye venner, og også dele av meg selv. Jeg spilte Hamonium og sang ved flere anledninger sammen med andre musikere også for andre. Fikk oppleve å spille sammen med både Bansoori (Indisk fløyte), tabla (indiske trommer) og Gitar, det var riktig fint og utvidende opplevelse. Opplevde at stemningen på stedet bringte frem det å dele av meg selv.

Herre
gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen

(Frans av Assisis bønn er en fredsbønn, som er oppkalt etter Frans av Assisi, fordi den gjenspeiler hans ånd.
Den ble antagelig skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, og forfatter er ukjent. Bønnen ble først kjent da den ble trykket i 1912 på fransk i det lille franske magasinet «La Clochette» som en anonym bønn. Det finnes flere versjoner, også på norsk.)

Hei igjen godtfolk, venner og familie!

Siste ca ti dagene ble spendt i Rishikesh som jeg allerede fortalte noe om i forrige brev. Rishikesh er en by med masse tilbud rundt yoga og auyrvedisk behandling med mer, her tilbyr mange skoler yoga lærer utdanning hver måned for eksempel. Byen som ligger ved foten av himalaya har nok og kanskje i noen grad er fortsatt et sted der sadhu'er og yogi'er som ellers holder til i ulike himalaya områder kommer ned og bor over vinteren. Jeg var med på et program som min Kriya Yoga lærer holdt. Mange fine meditasjoner og kriya yoga program i den fine Kriya Yoga Ashramen. Swami Shankarananda Giri som han heter gjorde også mange ritualer som de virker å være opptatt av her i India. Ulike former for Puja eller Arati (mantra sang seremoni) er vanlig hver dag, og på kvelden flere steder i solnedgang ved Ganges. Mens jeg var i Rishikesh var det visstnok to «auspicious», hellige astrologiske tidspunkter, for bad i Ganges, da dro hele gjengen for å bade. Den ene gangen hadde vi først en slags type puja som varte i ca 4 timer... Etter den lange Puja'en og badet skulle vi spise, vi hadde nemlig med et helt kjøkken på turen og det ble laget masse mat. En lang rekke med oransje-kledde «sadhu'er» satte seg etterhvert opp på en lang rekke, da de så det ble laget mat. De ble så servert først og fikk seg et deilig gratis måltid som sikkert riktig ble satt pris på.

Det var ganske kaldt generelt i Rishikesh mens jeg var der, men på dagtid da jeg badet ikke så kalt. Men brukte ellers særlig morgen og kveld boblejakke, stilongs, lue og votter...
Har ellers hatt en lyst til å utforske huler der sadhu'er har sittet og meditert for å meditere der og kjenne på stemningen med det! :) Rakk kun å besøke en så langt. Muni baba's hule, en sadhu som lever naken året rundt i all slags vær, men han traff jeg ikke... Etter å ha sittet en stund å meditert i hulen, noe som var riktig fint, kom tempel ansvarlige løpende og ropte; «come come quick, elephant is coming...» Det hastet visst veldig... Han mente at elefantene kom snart, ettersom kvelden nærmet seg. Det er nemlig mange ville elefanter i områdene rundt Rishikesh, og som visstnok kan være farlig, i allefall om de føler seg truet... Etter at personen hadde mast noe veldig og selv gått nedover til Rishikesh og jeg fikk fred igjen gikk jeg tilbake og satt i hulen litt til. Jeg tar ikke alltid det inderne sier helt seriøst..., etterpå kom han tilbake, og da han forstod meg så var han mer avslappet og vi pratet litt. :) Det var nok ikke en slik veldig fare på fære med elefantene likevel.

I går hadde jeg en lang dag med reising. Reiste fra Rishikesh ned til Tiruvannamlay der jeg er nå. Tiruvannamalay ligger i den sørlige delen av India, tok flyet ned til Chennay og så 4-5 timer's taxi hit. Vært litt trøtt etter reising men kommer seg nå. Var tidligere i dag på Sri Ramana's Ashram. Der var det en riktig god atmosfære og jeg kommer nok til å tilbringe tid der hver dag. På samme måten som jeg opplever atmosfæren jeg er i på retreat i Spania, der jeg har vært så mye de siste årene, som veldig god og som en hjelp til meditasjon, slik er det også i Ashram'en til Ramana Maharshi (som jeg kanskje forteller noe mer om senere). Her er også det hellig fjellet Arunashala. Jeg har reist ned hit med en venn fra meditasjonsmiljøet i Spania, Arista, koselig med selskap.
Her i sør India er det riktig varmt, et helt annet klima en jeg kom fra, noen og tretti grader på dagtid..., litt overgang til å begynne med...

En ting jeg fikk kjenne litt på i Rishikesh er hvem jeg er i møte med en annen kultur og med andre ritualer enn jeg er vant med. Opplever at det er fint å være åpen for å erfare nye ting, kunne se ting på nye måter. Samtidig er det også viktig å være sann til hva som kjennes riktig i en selv, hva man vil være med på og ikke. Jeg opplever at vi alle har tilgang til sannhet i oss selv, ved å lytte innover kan vi kjenne hva som er sant i en gitt situasjon, slik er sannheten egentlig helt enkel. Noen ganger kan vi la gamle ideèr og vaner, om feks hva man burde gjøre eller ikke, komplisere den enkle sannheten.
Det er også en sannhet som vi har tilgang til som er den store sannheten, kan vi si, som vi kan si er som et stort felt som alt kommer far og trekkes tilbake til. Dette feltet kan også beskrives eller oppleves som Stillheten eller Kjærligheten, som er bortenfor tid og rom.

Jeg lar det være med dette for dette brev.
Ønsker om alt godt til alle!

Fred! Om Shanti!

Her kommer første reisebrev fra India!

Startet med to netter i Delhi, fikk meg noen deilige smakfulle indiske måltider og bodde i Main Basar området. Alltid et skifte å komme til India fra vår vanlige vestlige verden. Trafikken og gatelivet for eksempel er ganske annerledes en vi er vant til. Her er det tuting og alle slags anretninger på veien samtidig; biler, trucker, traktorer, kuer, hester, kameler, hunder, apekatter, autorikshaw, motorsykler, sykler, sykkeltaxi, kue-sleder, mennesker som krysser veien med mer. Man kjører ikke i en egen fil, men alt i en egen flyt, litt som en fiskestim, non litt raskere noen litt tregere, ulike hindringer å flyte rundt etc.
Ofte tar det et par dager å assimilere denne forskjellige måten ting fungerer på... Det handler mye om å hvile i den flyten som er, kan du si.
​
Da jeg skulle reise videre til Rishikesh og kom til flyplassen klokken ett for å ta mitt fly som skulle fly klokken tre viste det seg at det var «re-scheduled» til klokken elleve, og hadde reist for to timer siden... slik er det i India... Måtta da ta taxi til Rishikesh i stedet...
Er nå i Kriya Yoga Ashramet her i Rishikesh og lever Ashram liv. 
Her starter dagene 05.30 med Arati (mantra sang seremoni) etterfulgt av meditasjon. Frokost klokken 08. Foredrag/meditasjon klokken 11. Lunsj kl 12.30. Foredrag klokken 15. Aratri og meditasjon klokken 18, så middag klokken 20 før en legger seg. Noen dager drar vi på utflukter slik som i går da vi dro til et tempel, Kundjam Himalayan temple, ca halvannen time herfra, opp på en fjelltopp.

Det er en rik tradisjon i India rundt det spirituelle, det er også mange typer sermonielle ting de gjør, som å synge arati som tidligere nevnt (eller puja) og for eksempel å besøke templer. Da vi besøkte tempelet fikk vi velsignelse av tempel ansvarlige, han synger noen mantra strofer av ulike slag og gir oss «Telak» (tror jeg det heter...) som er merke vi får i pannen. Hvor dyp en slik velsignelse er kan sikkert være vanskelig å vite. Men det er en del av tradisjonen og kulturen her og prøver å være åpen til sinns for å erfare ulike ting jeg opplever her. På gaten her i Rishikesh er det blant annet en som har dresset seg opp som Hanuman, (en av de Hinduistiske gudommelige skikkelsene, Hanuman er guden av hengivenhet), denne personen er helt rød (som Hanuman er) også i huden, han vil så Svært Gjerne, gi alle turister han møte merke i pannen og velsignelse og ber så om 100 rupee, som i den sammenheng må sies å være noe mye... Det virker ikke uvanlig at noen her til tider prøver å tjene penger på for eksempel å gi velsignelse.
​
Må ellers si at jeg tross alt liker den kollektive atmosfæren her i India, som jeg føler støtter oppunder det å meditere og søke det spirituelle. Det er nok på et vis mindre materielt fokus her i India, og man er generelt mer «easy going» tar lett på livet og livets utfoldelse på et vis. I allefall har jeg opplevd det lett å finne motivasjon til meditasjon her nede så langt. Man blir stadig møtt med folk som henvender seg til èn her i India, når man går på gaten etc, ofte så blir hvordan man møter dette et speilbilde eller tydeliggjør hvordan man har det inni seg. Så lenge jeg er fredfull innvendig så oppleves ikke alle henvendelser forstyrrende, det blir bare en del av flyten.
Her i Rishikesh kommer Ganges flytende ut fra Himalaya fjellene. Det er liksom en egen stemning med Ganges, jeg kan forstå at Inderne opplever det som en hellig elv. Bare å se på Ganges og være nær Ganges er meditasjon i seg selv.

Vel tror jeg avslutter der med reiseskildring for dette brev! :)

Ønsker alt godt til alle. Må dere ta godt vare på dere selv og gjøre gode ting for dere selv og andre.

Til dere som mediterer ønsker jeg gode meditasjoner, må stillheten være med dere, og må dere være i stillheten!

Om Shanti! (Som man gjerne sier her nede! Ønske om fred til alt og alle!)

Parabhakti eller Ragnar (Hva man nå kjenner meg som.)