Første reisebrev fra India vinter 2016

Her kommer første reisebrev fra India!

Startet med to netter i Delhi, fikk meg noen deilige smakfulle indiske måltider og bodde i Main Basar området. Alltid et skifte å komme til India fra vår vanlige vestlige verden. Trafikken og gatelivet for eksempel er ganske annerledes en vi er vant til. Her er det tuting og alle slags anretninger på veien samtidig; biler, trucker, traktorer, kuer, hester, kameler, hunder, apekatter, autorikshaw, motorsykler, sykler, sykkeltaxi, kue-sleder, mennesker som krysser veien med mer. Man kjører ikke i en egen fil, men alt i en egen flyt, litt som en fiskestim, non litt raskere noen litt tregere, ulike hindringer å flyte rundt etc.
Ofte tar det et par dager å assimilere denne forskjellige måten ting fungerer på... Det handler mye om å hvile i den flyten som er, kan du si.
​
Da jeg skulle reise videre til Rishikesh og kom til flyplassen klokken ett for å ta mitt fly som skulle fly klokken tre viste det seg at det var «re-scheduled» til klokken elleve, og hadde reist for to timer siden... slik er det i India... Måtta da ta taxi til Rishikesh i stedet...
Er nå i Kriya Yoga Ashramet her i Rishikesh og lever Ashram liv. 
Her starter dagene 05.30 med Arati (mantra sang seremoni) etterfulgt av meditasjon. Frokost klokken 08. Foredrag/meditasjon klokken 11. Lunsj kl 12.30. Foredrag klokken 15. Aratri og meditasjon klokken 18, så middag klokken 20 før en legger seg. Noen dager drar vi på utflukter slik som i går da vi dro til et tempel, Kundjam Himalayan temple, ca halvannen time herfra, opp på en fjelltopp.

Det er en rik tradisjon i India rundt det spirituelle, det er også mange typer sermonielle ting de gjør, som å synge arati som tidligere nevnt (eller puja) og for eksempel å besøke templer. Da vi besøkte tempelet fikk vi velsignelse av tempel ansvarlige, han synger noen mantra strofer av ulike slag og gir oss «Telak» (tror jeg det heter...) som er merke vi får i pannen. Hvor dyp en slik velsignelse er kan sikkert være vanskelig å vite. Men det er en del av tradisjonen og kulturen her og prøver å være åpen til sinns for å erfare ulike ting jeg opplever her. På gaten her i Rishikesh er det blant annet en som har dresset seg opp som Hanuman, (en av de Hinduistiske gudommelige skikkelsene, Hanuman er guden av hengivenhet), denne personen er helt rød (som Hanuman er) også i huden, han vil så Svært Gjerne, gi alle turister han møte merke i pannen og velsignelse og ber så om 100 rupee, som i den sammenheng må sies å være noe mye... Det virker ikke uvanlig at noen her til tider prøver å tjene penger på for eksempel å gi velsignelse.
​
Må ellers si at jeg tross alt liker den kollektive atmosfæren her i India, som jeg føler støtter oppunder det å meditere og søke det spirituelle. Det er nok på et vis mindre materielt fokus her i India, og man er generelt mer «easy going» tar lett på livet og livets utfoldelse på et vis. I allefall har jeg opplevd det lett å finne motivasjon til meditasjon her nede så langt. Man blir stadig møtt med folk som henvender seg til èn her i India, når man går på gaten etc, ofte så blir hvordan man møter dette et speilbilde eller tydeliggjør hvordan man har det inni seg. Så lenge jeg er fredfull innvendig så oppleves ikke alle henvendelser forstyrrende, det blir bare en del av flyten.
Her i Rishikesh kommer Ganges flytende ut fra Himalaya fjellene. Det er liksom en egen stemning med Ganges, jeg kan forstå at Inderne opplever det som en hellig elv. Bare å se på Ganges og være nær Ganges er meditasjon i seg selv.

Vel tror jeg avslutter der med reiseskildring for dette brev! :)

Ønsker alt godt til alle. Må dere ta godt vare på dere selv og gjøre gode ting for dere selv og andre.

Til dere som mediterer ønsker jeg gode meditasjoner, må stillheten være med dere, og må dere være i stillheten!

Om Shanti! (Som man gjerne sier her nede! Ønske om fred til alt og alle!)

Parabhakti eller Ragnar (Hva man nå kjenner meg som.)