Spirituell blog for meditasjons inspirasjon.

Reisebrev India (Punjab) The Golden Temple og Walk of Hope with Sri M

6/4/2016

Hei igjen kjære venner og familie, her kommer neste reisebrev fra India.
Tok litt tid siden forrige da jeg har vært mye opptatt med å lage program og nettside for Norsk Meditasjonsskole som jeg holder på å starte opp. Nettsiden kan sees her: www.meditasjonsskole.no, en ett årig meditasjon og mindfulness utdanning starter opp i august. Tips gjerne venner og kjente som kanskje kan være interessert.
Denne teksten er skrevet på smarttelefon av mangel på laptop, så bær over med en eventuelle skrivefeil etc.
Etter å ha vært en lengre periode i Rishikesh (som jeg kommer med et eget reisebrev om) reiste jeg vestover for å være med i Walk of Hope with Sri M. Sri M er en spirituell lærer som har skrevet en spennende bok, Apprentice to an Himalayan Master. Sri M har nå over ett år gått på tvers av India med en gruppe mennesker, og møter underveis skoler og institusjoner og viktige mennesker, politiske og religiøse. Han holder underveis taler og foredrag og har en utveksling i forhold til budskap om å leve mer i enhet.

Jeg tok natttoget fra Haridwar til Jalandhar i staten Punjab der jeg skulle møte Walk of Hope gruppen. Staten Punjab er et sted der den religiøse retningen til Sikh tradisjonen er levende. Sikh tradisjonen startet med Guru Nanak på 1600 - tallet, deretter var det åtte etterfølgere i direkte linje fra han med Guruer (eller lærere / mestere) den niende guruen fortalte at det ikke kom til å være flere lærere i fysisk form etter han. Men han skrev ned all læren til Sikh mestrene i en bok som ville bli den tiende guruen som de skulle følge.
På toget møtte jeg et Sikh ektepar jeg kom i prat med, de var på vei til The Golden temple i Amritsar, som er deres helligste sted, de anbefalte meg også å besøke stedet. De forstod at jeg var nærere knyttet til Yoga tradisjonen (når jeg sier Yoga tradisjonen er det mye mer en bare fysiske yoga øvelser), de nevnte at for Sikh folket er deres største og viktigste dyd å være til tjeneste, tjene menneskene, og det å trekke seg tilbake for å meditere for seg selv slik som tradisjonelt mange yogier og sadhuer har gjort blir sett på som egoistisk. Jeg måtte fortelle at dette ikke var min erfaring, min erfaring både i meg selv og hva jeg har sett rundt meg av Swamier og Yogier som etter å ha nådd dypere erkjennelse gjennom ofte solitær meditasjon i perioder kommer til en modning der en naturlig dragning mot å dele og være til tjeneste kommer frem. I India er mange av skolene, helsestasjoner og sykehus startet av Swamier eller religiøse autoriteter, dette har både for eksempel min Kriya Yoga lærer og Sri M gjort også. Ramana Maharshi som jeg skrev om tidligere satt kun i huler og mediterte store deler av sitt liv. Noen sa til ham en gang: Hvorfor sitter du bare her hvorfor gjør du ikke noe for menneskeheten? Han svarte : Hva tror du jeg gjør?
Ramana Maharshi forlot aldri det hellige fjellet Arunachala dit han kom i tenårene. Ved å fordype seg mer og mer i stillhet, enhet, i Gud, skapte han etterhvert en enorm påvirkning ikke bare lokalt men over hele verden. De som kom i hans nærvær ble transformert, disse menneskene ble igjen instrumenter for guds eller helhetens nærvær. Veldig mange av de store spirituelle lærerne i vesten i dag som påvirker og hjelper veldig mange mennesker og som er med på å skape en økt bevissthet er inspirert og påvirket av Ramana Maharshi.

Jeg endte med å dra videre til The Golden Temple, da walk of hope hadde to hvile dager. Det gylne templet var vakkert plassert midt i en hellig dam i midten av tempel komplekset. Templet er vistnok dekket med ekte gull. Hver kveld bæres den hellig boken, som behandles som en guru, til sin seng, i en annen del av templet, og hver morgen med seremoni ut i det gyldne templet igjen. Det besøkte ca 100000 mennesker templet hver dag, ja mye mennesker var det der, allikevel kjente jeg en annen fred inni templet en i by-kaoset utenfor, det var godt å være der, til tross for menneskehavet. En annen imponerende ting alle disse menneskene fikk gratis mat! Det var litt av et imponerende maskineri, to store matsaler som tok flere hundre mennesker, serverte smidig og raskt alle sammen, slik at etter kanskje femten til tyve minutter hadde alle fått deilig mat og var ferdig spist...!
Oppvasken gikk radig unna av flere hundre mennesker, til et veldig rabalder av lyd. Maten ble laget i kjeler som nok tok mange tonn. Ånden av å tjene menneskene gjorde at de tilbød alle som kom opptil tre døgn overnatting gratis. For utlendinger fikk vi noe bedre kår, selv om standarden var enkel var atmosfæren god og jeg følte meg vel.

Under er bilde fra oppvasken som gjøres unna for de 100000 spisende...

Etter dette fikk jeg to riktig fine dager der jeg var med å gikk i Walk of Hope with Sri M. Fine taler og innslag fra barna på skolene vi besøkte. De virket kreative og flinke.Jeg må si India er rik på opplevelser, inntrykk og kontraster. Det å reise i India innebærer også å være utsatt for mye forurensning, ofte kommer sort puss ut ved pussing av nesen etter reising. Søppel etc finnes strødd her og der og India ser ikke ut til å ha funnet noe godt system for dette enda. På toget en dag ble min mindre bagasje med laptop, toalettsaker og annet frastjålet. Etter et øyeblikks misnøye, var jeg igjen like glad, da det ikke var noe mer å gjøre og noen vits i å være sur.
Jeg liker å være og er gjerne i tillit til menneskene rundt meg, men som nok alltid er lurt å livet å se litt ann menneskene rundt en og hvordan det er lurt å relatere til dem.
Ønsker om alt godt til alle!
Må alle erfare og gjenkjenne at vi er del av en stor helhet.
Beste hilsen
Parabhakti Ragnar Grøn